FmBakken’s Blog

Æ e 2/3 gjennom oppholdet.

Det e ei stund sia æ oppdaterte nu. Ikke fordi vi ikke gjør nå, men tia har blitt brukt til andre ting. (Og det e et slit med internett her.) Ting som e verd å få med sæ e middagsforsøket en onsdag. Nån, skal ikke nevne navn, mente hai va en lur tin å ha i en pastasalat. Lang historie kort: Æ har aldri smakt verre. Vi evakuerte huset pga lukta, og vi måtte kaste steikepanna!Helt utrulig…

Torsdag etter dettan dro vi til Pare mountains. I Same (Ville ha et bilde a mæ under skiltet. farsken…) fannt vi den eneste “bussen” som går opp dit. En landrover med ti seta. Så vi fikk stappa 19 folk inn i den før vi snubla oss opp en gjørmat fjellvei i et par tima. Fjellveien i kjeldebotn e godt sammeligning. Bare legg til gjørme og ei helt fantastisk utsikt. Hotellet vi skulle bo på overgikk alle forventninge. Ord kan ikke beskrive, og usikker på om bilda vil gjøre det mye bedre. Kan jo nevne at det va veldig ut i bushen, og hadde det vært ei drosje som kjørte bare oss kvitingan, så hadde vi vel begynt å bekymre oss for bortføring etter andre tima opp fjellet… =D Neste dag tok vi en tur opp til et fjellvann. Først vandra vi i jungel, før landskapet blei veldi norskt høyere opp. Kjempefin tur som blei bedre av mye småkryp og kamelona vi så. Vi stakk innom ei klippe kor dem frem til 1930 har ofra spedbarn som fikk tenner i overmunn først. De la dem på toppen, så de sjøl krøyp over kanten og fallt. Guiden va veldig flink og lærte mæ masse om lokale matplanta og insekta. Rolig kveld på hotellet. Lokaliserte en plass man kunne stå for telefondekning va vel eneste vi gjorde. Lørdagen dro vi vidre inn i fjellan på veia som blei litt bedre. Ny gå-tur. Denna gang til Thorton Falls. Øst-Afrikas høyeste foss. Liiiiiiitt større enn kvitfossen ja. 400-et-elleranna trur æ. Æ å guiden bega oss på en farefull ferdt ned skråninga fra utkikksplassen. Turen ned og opp til bunn av fossen e nå av det tyngste æ har gjort. Det va stia der, men de va sist bruk på 80-tallet eller nå. Sklei og klatra oss ned gjennom liana og tornebuske. Det va verdt det når vi kom ned. Gikk på tryne et par ganga. På vei opp fortalte guiden at det ikke va lokale her nede, sia det finns slanga der, men at han ikke ville si det før vi va nede. Va bare python uansett. Så ufarlig for oss to mente han. Vi kom oss hjem og fikk tørka oss og spist litt. La oss sykt tidlig for vi skulle opp 3 for å begynne bussturen ned igjen. Utrulig spennandes å sitte på ned de veian i mørket, etter et kraftig regnskyll på natta.

Så et par daga i korogwe. Grillen æ bygde i hagen fungere fantastisk, og vi har grillselskap rett som det e.

En dag opp til Lushoto. Va på besøk i et barnehjem m.m. Fant et hotell på ei klippe. Helt utrulig utsikt.

Nu e æ på bussen på vei tilbake fra Dar Es Salaam. Dro på lørdagsmårran for å finne en Canon-reparatør til kameraet mitt. Bittert at det har hengt sæ opp. Til å være med på en tur som det her har det fått veldig bra behandling, så går på garantien hjemme. Lørdagskveldn fikk æ ikke gjort stort. De andre studentan som e her har vært sykt behjelpelig med rom. Skulle egentlig bo på samme hotell som dem, men de greide ikke rydde et rom til mæ, så har sove to daga på gulvet der. Gikk helt fint det. Søndagen skulle æ reparere kameraet, men det va seff søndagsstengt. Jaja… Dro på stranda, og heller prøve på nytt i morra. (ja har prøvd ringe, men ingen har svart.) Tilbrang resten av dagen på stranda. Nu e det mandag, og Canon forretninga viste sæ å kun drive med kopimaskina. Grrr. Jaja, fyren ga mæ adresse til en anna plass, men mente at æ ikke kom til å få kameraet fiksa på kort tid uansett. Bomtur, men va verdt det.

Sitt å oppdatere på fredagen. Hatt siste dag i barnehagen i Korogwe. Nu e det et barnehjem og SOS barnebyer igjen. Og en del ferieting… =) Kos dokker allesammen, og tusen takk for alle hilsningan.

3 Comments so far
Leave a comment